tropiske parasitter
Greit. Siden jeg har klart å bekymre så mange av dere der hjemme med all sytingen over magen de siste ukene, føler jeg det er på sin plass med en forklaring og beroligelse. Sist lørdag, altså siste kveld før den tolvtimers bussturen, var jeg så dårlig som jeg aldri har vært før. Hvit som et spøkelse, svett som en gris og få sekunder før besvimelse følte jeg kroppen eksplodere og falle fra hverandre på ett og samme tidspunkt. Dødssjuk som få fikk jeg faktisk gått til legen i går, et stort skritt for meg i riktig retning.
Hos legen ble jeg møtt av en hyggelig meksikaner som lyttet på magen min, tittet inn i halsen, satte ei sprøyte i rumpa mi, skrev ut to resepter og sendte meg avgårde til et laboratorium på andre sida av byen. Der tok jeg to nye tester, en helt vanlig blodprøver og en heller spesiell prøve. Jeg skal spare dere for detaljer, men kan utdype såpass som at jeg har fått utvidet horisonten min ved å levere inn ferske eskrementer for analyse. Mio Dios så kleint! Det hele er egentlig en ganske så morsom historie, men den får bare spesielle utvalgte gleden av å høre. (Still dere i kø!)
Etter litt om og men fikk jeg prøveresultatene sendt på e-post. Tre a4-sider med kryptisk legespråk på spansk. Hurra! Derfor har jeg vært nede til legen enda en gang, og selvfølgelig måttet betalt for konsultasjon nok en gang. Hvorfor må alle være så klare over at nordmenn har penger? Anyways. Slutten av visa er at jeg har fått diagnosen Blastocystis hominis ++. Det er snakk om protozer som har lagt egg (okei, nå er det ikke egg som i ordentlig egg altså, vi snakker tross alt om encellede organismer her, men joda: det er sjult heslig) som har infisert mage-tarmkanalen min i stor grad.
For å bekjempene denne morsomheten har jeg endt opp med fire forskjellige resepter. To for å regulere bakteriebestand, én er antibiotika og den siste er noen svinsterke greier som skal ta livet av Blastoene. (funky kallenavn, ikke sant?) Siden sykdommen er så godt som ikke-eksisterende i Europa har den stakkarslige norske kroppen min en hard uke i vente, særlig siden legen påpekte alle de morsomme bivirkningene jeg kommer til å få fra Flagylen. Til gjengjeld kunne han love at jeg kom til å være helt frisk så lenge jeg var flink til å ta alle pillene til rett tid, hvor døgndosen er på FJORTEN piller. Jeg kommer sikkert til å dø!
Er uansett helt innstilt på å vinne over Blastoene, så det er null grunn til bekymring. Jeg håper jeg aldri trenger å sette en fot innafor det legekontoret igjen og jeg skal i alle fall aldri mer bæsje i en kopp på kommando. Så det så.
