spring break (part one)
Lørdagskveld for en uke siden, altså 19. mars, møtte vi opp tretten håpefulle og to lærere på busstasjonen her i Playa. Vi var alle spente på turen, men grudde oss en del til en tolv timers busstur. Overraskende nok gikk det hele meget smertefullt og tidlig søndagsmorgen kunne vi, mer eller mindre opplagte, sjekke inn på hotellet i Palenque. Thea, Cathi og jeg har vært roomies hele turen, noe som har fungert akkurat like bra som til vanlig.
Vel fremme var det klart for turens første ruiner, noe det skulle bli mye av. Vi dro til et kjent arkeologisk sted i jungelen med digre ruiner fra Maya'ene. Det første som slo meg er hvor utrolig fascinerende jeg finner det at de klarte å konstruere slike massive bygninger for så mange år siden. Og så, når man begynner å klatre trappetrinn for trappetrinn innser man hvor kult det er å tenke på at mayafolket har tråkket på akkurat de samme trappetrinnene i sin tid. Stemningen ble særlig satt av utsikten over jungelen og lyden fra brølapene langt der inne i trærne. De fleste av oss handlet litt souvenirer der, både for gøy og for å støtte lokalbefolkningen. Jeg kjøpte meg et smykke med mitt eget mayategn (litt typ stjernetegn) på. I følge jenta som solgte det til meg betyr/gir det intelligens og energi.
Varme og svette på beina, digg! På vei hjem fra ruinene tok vi turen innom Misol Ha, et fantastisk fossefall. Der fikk vi svømt fra oss litt ruinrester og svette. Dessuten var det sjukt deilig å bade i ferskvann igjen! Vel hjemme i Palenque spiste hele gruppa middag sammen. Uansett hvor mye kult jeg har sett i løpet av turen, er gjengen jeg har reist med den beste. Femten stykker var en perfekt mengde med folk. Jeg fikk minglet med flere og blitt kjent med folk jeg ikke har snakket særlig mye med før. En herlig gjeng å reise med og vi hadde jo i tillegg med de kuleste lærerne!
Etter middag ruslet vi litt rundt i byen på egenhånd, og Cathi og jeg endte selvfølgelig opp på en isbar. Der delte vi en boks med oreo-is i et skikkelig harry diskolys, før flere gatewayere strømmet til. Da ble det plutselig ett par is til..
Det ble likevel en tidlig kveld. Sist jeg så på klokka før jeg sovnet var den vel 20.40. Å sove på buss gir liksom ikke ordentlig søvn. Dessuten var det tidlig opp neste dag. Vi sjekket ut klokka 6 og fikk med oss soloppgangen fra bussen. Det er en effektiv tur vi har vært på, med mye bussing i kryss og tvers. Ble litt sliten i ryggen og rumpa av all sittingen, men stemningen har vært upåklagelig all the way.
Etter cirka to timers kjøring på mandag kom vi frem til Bonampak. Her var det klart for nye ruiner, nye historier og nye bilder. Her fikk vi ikke bare klatre opp på ruinene, men også se inn i noen. Der var det flotte malerier av folk, dyr og ofringer i farger som var relativt inntakte. Flinke folk disse Maya'ene.
Etter nok et opplevelsesrikt ruinbesøk var det tilbake til bussen med nesene vendt mot Frontera Corozal. Her var vi innom immigrasjonskontoret og betalte korrupte grensevakter for å få et stusselig stempel i passet. Men for all del; vi skulle jo til Guatemala! Dødskult!
Del to kommer i nytt innlegg senere i dag. Blogging for en hel uke med reising må deles opp i etapper, kan jo ikke slite meg helt ut heller. Har forresten vært til både lege og laboratorium med sjuken i dag, ikke gøy. Vurderer å skrive et eget innlegg om de traumatiske testene jeg har måttet ta..
