M

Åh, i dag har vi vært på tidenes tur! Selv om vi var ute på livet i går var vi fire stykker som tok turen til vakre Isla Mujeres i dag. Det er en øy som ligger like utenfor byen Cancún. I dag er faktisk den første dagen siden jeg kom hit at jeg har vært i båt! Eller, ferge heter det kanskje. Det tar bare litt over en time med buss inn til Cancún og etterpå tok vi ferge over. Det var en ferge med to etasjer og vi satte oss selvfølgelig på toppen. Det var til og med live musikk der oppe! Det satt en mann der med gitar og høytalere og greier som sang og spilte heile veien over. Utrolig koslig båttur for alle oss andre enn Gro som tydeligvis blir sjøsyk..

Vel fremme på øya tok det oss ikke mange minuttene før vi bestemte oss for å låne en sånn golfbil for å cruise øya rundt. En eller annen utleier skjønte dette og fikk oss med innover i byen for å leie ut til oss. Han gikk sinnsykt fort med oss på slep så lenge at vi nesten ga opp, men vi kom heldigvis frem til utleiefirmaet til slutt. Sinnsykt gira kjørte vi derfra i et lite og shabby kjøretøy som både hørtes ut som og gikk like fort som en traktorgressklipper. Hvis dere ser på kartet på bildet ovenfor kjørte vi fra den ene enden til den andre i alle fall tre ganger. Ikke nødvendigvis like lett å komme seg frem med så sinnsykt mye enveiskjørt, men moro var det uansett!

Vi prøvde selvfølgelig ut alle mulige kjørestiler. Første sjåfør var Gro. Etterhvert utviklet det seg til at hun styrte rattet og jeg pedalen slik som det vises på bildet over. Det var jo flere pedaler, men vi trengte egentlig bare gassen. Det gikk nemlig ikke så fort fremover. Senere byttet vi på slik at jeg var styresjef og hun gassjef. Fun! Senere prøvde både Margrethe og jeg oss bak rattet også. Utrolig digg å være bak et ratt igjen, begynner å bli lenge siden jeg har kjørt bil nå.  Vi cruiset rundt og hadde Gina og Gro som musikk i baksetet. Kan jo ikke råne uten en beat, så det var høylytt allsang store mengder av turen. Alt fra humpetittentei til Barbra Streisand. Dessuten var det selvfølgelig utrolig gøy å kjøre den kjerra og vinke til alle de hyggelige lokale innbyggerne og likesinnede i samme type biler. Vi ble også sjekket opp ett par ganger av gutter som kjørte forbi oss på scooter! Haha, tatt igjen av en scooter liksom, det er ikke hverdagskost.

Det kuleste var uansett da vi plutselig, langs en eller annen litt øde vei, kom over en drive through! Vi la egentlig ikke merke til den før vi hadde kjørt forbi, men siden det var jeg som satt bak rattet tok vi bare ett par kjappe u-svinger og vips så var vi der. Det var som en slags drive-in-kiosk! Man kjørte liksom bare inn bilen sin, ja eller golfbilen da i vårt tilfelle, gikk ut og handlet det man ville ha og kjørte videre. Bare sjekk følgende bilder!

Garantert den kuleste kjørigjennommedbilendin-kiosken jeg noen sinne har vært på! Bak den kassen var det en hel familie, så jeg ser for meg at dette var en skikkelig familiebedrift. Så nå vet jeg hva jeg skal satse på om journalistikkdrømmen går i tusen knas. Hvem har vel ikke lyst til å komme innom Martes special drive through liksom?

På de siste bildene her er vi helt på sørenden av øya, helt til høyre på kartet. Det var ei helt utrolig fin utsikt der, selv om skyene delvis var i veien. Her fikk vi også spist oss en ordentlig digg lunsjmiddag!

Etter maten hadde vi egentlig tenkt å kjøre for å levere tilbake bilen. Det var mye lettere sagt enn gjort! Vi kjørte og kjørte for å finne tilbake til utleiefirmaet, men det var som forsvunnet. Dessuten var det som sagt enveiskjørt overalt, noe som gjorde at vi måtte ta store omveier for å komme tilbake til utgangspunktet. Slutten av rundtturen på Isla Mujeres ble litt av et eventyr, for å si det mildt. Cirka tjue minutter før vi måtte levere inn kjerra kom den verste regnskura jeg har opplevd her nede! Plutselig bare høljet det ned i sinnsyke mengder, men det var ingenting vi kunne gjøre med det fordi vi måtte jo levere bilen. Vi ble søkkvåte, kalde og desperate. Det endte med at jeg nok en gang tok over rattet og kjørte inn i hver eneste enveiskjørte gate i feil retning bare for å se om utleiefirmaet var der, og vi måtte selvfølgelig rygge ut av hver eneste én etter å ha innsett at vi nok en gang var på feil sted. Baksetepatruljen ble umiddelbart omgjort til ryggeansvarlige og droppet musikken, mens Margrethe kjempet en god kamp for å beskytte speilrefleksene mot regnværet. Og det var akkurat så hysterisk som det høres ut som!

Til slutt skjedde det et mirakel. Gro fant utleiefirmaet, vi fikk satt fra oss bilen og kunne lettet stå litt under tak. Det regnet fortsatt like kraftig tjue minutter etter at det hadde startet. Siden vi allerede var våte inn til beinet og egentlig veldig keen på å rekke første ferje hjem, bestemte vi oss for å drite i været og bare peise på. Vi var de eneste som gikk i gata, eller man kan vel kalle det elva. Vi hadde vann oppover leggene og måtte til slutt ta av oss flipfloppene fordi det ble så vanskelig å gå med dem på! Lykkelige kom vi oss på ferja, bare for å få slengt i trynet at siden vi var så våte så måtte vi sitte på taket på vei hjemover også. Det var ikke like morsomt å nyte utsikten på returen, for å si det sånn. Vel fremme i Cancún var vi så slitne av å være våte og kalde at vi likesågodt praiet en taxi helt hjem til Playa del Carmen.

Så i dag har jeg tatt min aller første varme dusj siden jeg kom hit. Har fått på meg langbukser og genser, og det skal bli godt å legge seg under dyna. I dag har vært en ufattelig morsom dag, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg dro selv om det ble ganske så sent i går.. Dermed må jeg komme med nok en anbefaling til alle som skal hit en gang: dra til Isla Mujeres, lei en golfcar og rån øya rundt. Ikke glem å kjøre allsang hele veien og for all del, kjør innom den kule drive throughen!